Brannvesenet Sør IKS er et interkommunalt selskap som omfatter brannvesenet i 6 kommuner i Agder Fylke.

Omfatter kommunene: Lindesnes, Åseral, Hægebostad, Farsund, Kvinesdal og Lyngdal.

Formål

• Brannvesenet sørger for feiing og tilsyn med fyringsanlegg.
• Hyppigheten av feiing skal fastsettes ut fra behov i den enkelte bygning, ut fra bygningens oppvarmingssystem, fyringsmønster med mer. 
• Hensikten er å redusere risikoen for branntilløp samt sikre beboere etter gjeldende lover og forskrifter.
• Fra 2016 kom ny brannforebyggende forskrift. Tidligere unntak for fritidsboliger er nå fjernet. Dette innebærer at fritidsboliger skal motta feiing og tilsyn på lik linje som med boliger, basert på en selvstendig risikovurdering av byggverket. 

Tilsyn

• Eier må være hjemme når vi kommer på tilsyn, slik at du kan vise oss rundt i bygningen.

• Dette sjekker vi:
  • røykvarslere, slokkeutstyr og rømningsveier
  • om ildsted og skorstein har synlige feil eller mangler

  • om det er behov for feiing og om feieren har tilgang til skorsteinen

• I tillegg veileder vi deg i spørsmål om fyring, fyringsøkonomi og brannsikkerhet i bygningen.

• Etter besøket får du en tilsynsrapport. Blir det påvist avvik må dette utbedres innen fristen gitt i tilsynsrapporten.

• Kan du ikke være til stede selv, bør du avtale med noen som kan slippe oss inn. Personen må kjenne bygningen godt.

• Finn frem dokumentasjon på ildsteder og fyringsanlegg.

Når kommer feieren?

• Informasjon fra feiervesenet

Huskeliste før feierbesøk

• Steng sotluker og spjeld.
• Klargjør stige til tak.
• Kontroller takstige.
• Ved feiing fra loft eller innvendig feiing må det være noen hjemme når feieren kommer.
• Du må sørge for at hele fyringsanlegget (skorstein, peis, ildsted, parafinovn og eventuelt annet) er tilgjengelig for feiing og at det er innrettet slik at det kan feies på en tilfredstillende måte.
• Du skal legge frem godkjent stige der vi skal opp på taket, stenge sotluker, spjeld og trekkventiler.
• Sørg for at sotluker lar seg åpne og lukke og kontroller at ildstedet er lukket forsvarlig. 
• Utsotning kan forekomme dersom det er utettheter i fyringsanlegget. Derfor er det viktig at fyringsanlegget alltid er intakt.
• Stort undertrykk i boligen kan føre til utsotning.
• Undertrykk kan også føre til at helseskadelige røykgasser kommer inn i boligen. 

Feiing fra tak

• Taksikringsutstyret skal være typegodkjent og fagmessig satt opp. 
• Sklisikring eller stigesikring monteres som regel på eller ved takrennen. Den hindrer stigen å skli når løs stige brukes til adkomst på taket.
• På bygning der gesimshøyden er mer enn 5,0 m, skal det være montert stigefeste for at løs stige skal kunne brukes som adkomst. Det vil også være behov for stigesikring dersom stigen må plasseres i ulendt terreng.
• På skorsteiner som er høyere enn 1,2 m over taket må det være plattform eller feieluke.

Feiing fra loft

• Eier eller representant for denne må være tilstede. 

Skjemaer

Dersom du ønsker å gjøre endringer på ildsted eller piper må du bruke skjemaene på Brannvesenet Sør sine sider:

https://www.brannsor.no/skjemaer

Avgift

• Gebyr for boligtilsyn og feiing inngår i de kommunale avgiftene
• Gebyret er en kommunal avgift og skal dekke kostnadene for feiervesenet i sin helhet. 
• Merk at den årlige feie- og tilsynsavgiften ikke er knyttet til utførte feiinger eller hyppighet av feiing.
• Vi utfører behovsprøvd feiing, hyppighet avgjøres av feieren.
• Dette gjelder kun de boligene som har ovner eller annet fyringsanlegg.

Du trenger ikke søke dersom

• Du skal installere, endre, rive eller reparere ildsted.
• Du må likevel sende melding om installering av nytt ildsted.
• Det stilles ingen formelle krav til den som skal sette opp et ildsted. Vi anbefaler likevel at du bruker kvalifiserte fagfolk til dette arbeidet. 

Du må søke hjelp fra fagfolk dersom

• Du skal bygge, rive, endre eller rehabilitere skorstein som går ut over egen bruksenhet eller branncelle.
• Dette kan du ikke søke om selv. Du må ha hjelp fra fagfolk (ansvarlig søker). 
• Din rolle i byggesaken er å være tiltakshaver.
• Prosjektering og utførelse må overlates til fagfolk som har godkjent ansvarsrett. 

Generelt bålforbud fra 15. april til 15. september

• Det er forbudt å tenne opp bål og grill (også engangsgrill) i eller i nærheten av skog og annen utmark.
• Det er lov til å grille på stranden og på fjellet i god avstand fra skog og vegetasjon.
• Du kan også grille i egen hage da den regnes som innmark og omfattes dermed ikke av forbudet.

Totalt bålforbud

• Hvis faren for skogbrann er høy kan brannvesenet legge ned totalforbud om å gjøre opp ild utendørs.
• Du har ikke lov til å grille eller tenne bål verken i skog, mark eller på stranden.
• Grilling i egen hage er som regel tillatt, så lenge du passer godt på.

Meldeplikt

• Du må melde fra til 110- sentralen dersom du skal tenne på et stort eller lite bål, eller dersom du skal gjennomføre flatebrenning/sviing.
• Innmeldingskjema kan du finne her.

Tips til trygg bålbrenning

• Ta hensyn til skogbrannfare og vindforhold.
• Det er alltid den som brenner bål som har ansvaret for brannsikkerheten.
• Det bør være en voksen, edru person som er ansvarlig for bålet.
• Bålet må være i god avstand fra bebyggelse og vegetasjon.
• Det er ikke lov å brenne bål på svaberg.
• Bålet må ikke være større enn at du har kontroll på det og kan slokke ved behov.
• Ha egnede slokkemidler lett tilgjengelig.
• Det er forbudt å brenne plast, bygningsmaterialer og annen søppel.
• Når du forlater bålplassen skal bålet være helt slokket.

Bolig

Alle boliger skal ha slokkeutstyr og minimum en røykvarsler i hver etasje. 

Varsling

• Det skal være minst én detektor eller røykvarsler i hver etasje, som skal dekke kjøkken, stue, sone utenfor soverom og sone utenfor tekniske rom.
• Alarmen skal kunne høres tydelig på oppholdsrom og soverom når dørene mellom rommene er lukket.
• Røykvarslerne bør monteres i nærheten av trapper og rømningsveier på høyeste punkt i taket og minimum 50 cm fra vegg.
• Røykvarslerne bør være seriekoblet, det vil si at de varsler samtidig. I nye boliger skal røykvarslere være tilkoblet strømnettet.
• Det er eieren av boligen som har ansvar for å skaffe og montere røkvarslerne.
• Den som bruker boligen har ansvar for å teste, vedlikeholde og bytte batteri.
• Røykvarsleren bør testes hver måned, og batteri bør byttes en gang i året.

Slokkeutstyr

• Alle boliger skal ha slokkeutstyr.
• Det kan være et brannslokningsapparat med pulver eller skum, eller en husbrannslange.
• Husbrannslangen må nå alle rom i boligen.
• Utstyret skal være synlig, lett tilgjengelig og vedlikeholdt.
• Beboerne må kunne bruke utstyret. 
• Ikke forsøk å slokke en eventuell brann hvis situasjonen oppleves som truende. Forlat heller bygningen og ring brannvesenet på nødnummer 110.

Hold brannøvelser hjemme

• Gjennomfør brannøvelse med familien
• Fordel ansvar og lag rutiner.
• Snakk med barna om brann og brannforebygging.

Tips for å unngå brann i ditt hjem

• sjekk at komfyr, vaskemaskin og tørketrommel er slått av
• slå av TV med av-knappen på apparatet, ikke bare med fjernkontrollen
• sjekk at levede lys er slokket
• sjekk at ingen varmeovner er tildekket
• rengjør kjøkkenvifte for brannfarlig fett
• undersøk om det er svimerker eller sterk varmgang i sikringsskapet
• se etter svimerker i ledninger, støpsler, kontakter og lamper

Les mer om brannsikkerhet i boligen din på nettsiden: 

Sikker hverdag (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap)

Næring

• Alle som driver virksomhet i et næringsbygg, bygård og lignende, skal sette seg inn i hvilke krav som stilles til brannsikkerhet.
• Borettslag og sameier regnes som virksomhet.
• Alle virksomheter har plikt til å jobbe systematisk med brannsikring. 

Les mer om hvilke krav som stilles til en brannsikker virksomhet

Veiledning til forskrift om brannforebygging

Særskilt brannobjekt

• Et særskilt brannobjekt er byggverk, områder, tunneler, virksomheter med mer, hvor brann kan føre til tap av mange liv.
• Dette gjelder også steder hvor brann kan føre til store skader på helse, miljø eller materielle verdier.
• Særskilte brannobjekter har spesielle krav til organisatoriske tiltak.
• Vi fører faste tilsyn med disse objektene.
• Kommunen plikter å ha oversikt over alle særskilte brannobjekter

Se Brann- og eksplosjonsvernloven § 13

• Det er viktig å melde fra til brannvesenet om overnattinger i skoler, barnehager og andre forsamlingslokaler
• Brannvesenet skal ha beskjed når overnatting av mer enn 10 personer finner sted. Navn på ansvarshavende skal opplyses til brannvesenet.
• Dette for at de skal kunne vurdere hvilke ressurser de må beregne til utrykning hvis det blir meldt om brann eller annen ulykke

Det er nå utarbeidet en overordnet brannsikringsplan for nedre Feda.
Planen inngår som et fremtidig verktøy for konkrete brannsikringstiltak for den verneverdige trehusbebyggelsen på Nedre Feda.
Planen er utarbeidet av Asplan Viak AS i samarbeid med Riksantikvaren, Kvinesdal kommune og Brannvesenet Sør.

Les brannsikringsplanen her.

1. Hvem er ansvarlig for tilsyn og feiing av bolig?

Brannvesenet Sør IKS er ansvarlig for at tilsyn og feiing blir utført. Eier er ansvarlig for at det er tilfredsstillende adkomst og at fyringsanlegget er i forskriftsmessig stand.

2. Hvorfor betaler jeg et gebyr hvert år?

Det er hver enkelt kommune som fastsetter det endelige beløpet du betaler for tilsyn og feiing. Det er også hver enkelt kommune som krever inn gebyret. Gebyret kommunene krever inn går til å opprettholde tilbudet om tilsyn og feiing, og henger ikke sammen med hvor ofte et bygg får utført tjenesten.

3. Hvorfor går det så lang tid mellom hver gang pipa feies?

Feiing og tilsyn er behovsprøvd. Det betyr at Brannvesenet Sør kommer på tilsyn eller feiing når det er behov. Dette styres av en risikovurdering som er unik for hvert bygg. Brannvesenet Sør baserer informasjonen på en rekke punkter som er med på å bestemme når neste besøk vil være.
Det er i hovedsak et intervall på 2-8 år mellom hver feiing, men i snitt hvert 5.-6. år. Risikovurderingen er unik for hvert bygg, derfor har noen boliger oftere feiing enn andre.
Tilsyn har et intervall på 4-10 år.

4. Hva betyr tilsyn?

En brannforebygger kommer på tilsyn og treffer huseier, snakker om generell brannsikkerhet i tillegg til å se om fyringsanlegget har eventuelle avvik, og feier selvfølgelig skorsteinen om det er behov. I etterkant vil du få en rapport som beskriver om noe må utbedres, eller om det er trygt og godt.

Tilsynet vil omfatte:

• Kontroll av fyringsanlegg, for eksempel peis, ovn, pipe
• En faglig vurdering av hvor ofte det skal feies
• Sjekke tilgjengeligheten til pipe og sotluke
• Gi informasjon om rømningsveier, slokkeutstyr og røykvarslere
• Gi informasjon om oppbevaring og bruk av brannfarlig væske og gass
• Gi informasjon om generell brannsikkerhet i hjemmet

5. Det er lenge siden brannforebygger har vært på besøk, og jeg ønsker feiing og tilsyn. Hva gjør jeg?

Ønsker du feiing og tilsyn utenom behovsprøvd periode, kan du ta kontakt med Brannvesenet Sør. De ser hvilket intervall din bolig har – og når neste feiing og tilsyn skal skje.
Dersom boligeier tar kontakt med Brannvesenet Sør og bestiller feiing utenom behovsprøvd periode – OG DET VISER SEG AT SKORSTEINEN IKKE TRENGER FEIING – blir huseier belastet for ekstrakostnaden.

6. Økte strømpriser gjør at jeg fyrer mer. Trenger jeg da oftere feiing/tilsyn?

Endrer du fyringsmønster kan det være fornuftig å melde fra om dette til Brannvesenet Sør.

7. Jeg har skorstein, men har ikke installert ildsted. Trenger jeg å betale gebyr?

Hvis du ikke bruker fyringsanlegget (peis, ovn, pipe) ditt, kan du søke om fritak for gebyret. Dette gjøres på Brannvesenet Sør sin nettside. Selger du boligen, må du informere ny boligeier om dette. OBS! Skulle du velge å søke fritak for gebyr, vil du miste muligheten til tilsyn av din bolig. (Tilsyn: se spørsmål nr. 4.)