Formål

Miljøfyrtårn er et sertifikat for å dokumentere miljøinnsats og vise samfunnsansvar.

Små og mellomstore private- og offentlige virksomheter kan bli miljøfyrtårn-sertifisert.

Sertifikatet er anerkjent av myndighetene ved offentlige innkjøp. 

Hvordan?

For å bli miljøfyrtårn må bedriften gjennomgå en miljøanalyse.

Dette skjer i hovedsak under veiledning av en godkjent Miljøfyrtårnkonsulent.

Bedriften må oppfylle flere forhåndsdefinerte krav, samt lage en handlingsplan for det videre miljøarbeidet.

Bedriften skal også sette seg overkommelige miljømål for stadig å forbedre miljøprofilen sin. 

Miljøanalyse

Miljøanalysen tar for seg følgende tema:

• Energi
• Innkjøp og materialbruk
• Avfall
• Utslipp til luft, vann og jord
• Transport
• Fysisk arbeidsmiljø 

Målgrupper

Miljøfyrtårn er miljøledelse som egner seg for små og mellomstore bedrifter, og bedrifter som har en enkel produksjon. 

Vilkår

Bedriften må ha gjennomført de aktuelle bransjekravene som til enhver tid gjelder. Det finnes generelle bransjekrav som gjelder alle virksomheter, og bransjespesifikke krav.

På nettsidene til Miljøfyrtårn finnes informasjon om hvordan man går frem for å oppnå sertifisering etter Miljøfyrtårnprogrammet. Her finnes også de aktuelle bransjekravene.

Kommunen er medlem i Miljøfyrtårn-ordningen slik at virksomheter i kommunen kan bli miljøsertifisert.

Kommunen har ansvar for utdeling av nye sertifikater i kommunen. 

Rådhuset i Kvinesdal ble sertifisert som miljøfyrtårnvirksomhet i 2015. Hvert år lager vi en Klima- og miljørapport for å se hvor miljøvennlige vi er.

Vi har gode resultater:

• Over 90 % av de største innkjøpene (målt i kr) stammer fra bedrifter som er miljøsertifisert.
• Vi er blitt bedre til å sortere avfallet, i 2023 var restavfallet nede i 42 %. Målet er å komme under 30 %.
• Energiforbruket går nedover. Vi havnet på 177 kWh/m2 i fjor som er det laveste siden vi ble sertifisert.
• Vi reiser mindre enn før koronaen.

Her kan du lese Klima- og miljørapporten med data fra de siste årene:

Klima- og miljørapport 2023

Farlig avfall

Dette er avfall som kan gjøre stor skade på naturen og mennesker, og derfor må leveres inn til et godkjent returpunkt for forsvarlig behandling

Tjenesten er gratis for privatpersoner – opp til 1 000 kg pr år – inkluderer impregnert trevirke og asbest. 

Nedgravde oljetanker

Mellom 1950 – 1980 var det ganske vanlig å installere oljefyr/kamin i bolighus, med en nedgravd oljetank utenfor huset. I dag er det mindre vanlig at oljetankene er i bruk, blant annet på grunn av at prisen på å varme opp et bolighus med olje er blitt dyrere enn andre løsninger.

• «Tomme» oljetanker vil som regel likevel alltid inneholde en liten oljerest.
• Tankene blir eldre og eldre, og faren for forurensing øker dersom ikke eieren jevnlig kontrollerer tanken.
• Dette er eierens ansvar.
• Lekkasje fra gamle oljetanker er et lokalt miljøproblem, og kan føre til forurensing av grunn og grunnvann.
• Ved lekkasje fra tanken er det eier som er ansvarlig og som må dekke kostnader for å rette opp uhellet på egen og eventuelt andres grunn. 

Forurenset grunn

Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning (forurensingslovens §7). Dette gjelder også forurensing i grunnen. Dersom noen ønsker å grave eller bygge på et område hvor det kan være mistanke om forurensing, må området undersøkes før det graves eller bygges, og regelverket må følges.

Kommunen er forurensningsmyndighet i saker som behandles etter kapittel 2 i forurensningsforskriften. For tiltak som strekker seg ut i sjøen er det Fylkesmannen som er myndighet.

Se informasjon fra Miljødirektoratet, tiltakshavers sitt ansvar

Formål

• Norge har en av verdens strengeste lover om tilgang til miljøinformasjon - miljøinformasjonsloven.
• Den sikrer at alle som spør om miljøinformasjon skal få svar innen rimelig tid, normalt innen 15 virkedager.
• Offentlige og private bedrifter må svare på hvordan deres virksomhet påvirker miljøet.
• For kommunen vil det si at hver avdeling har et eget ansvar for å ha kunnskap om og gi ut miljøinformasjon innen sine ansvarsområder. 

Loven krever

• På Klima- og miljødepartementets nettsider finner du informasjon om loven og dens virkeområder. Der finner du også eksempler på typer av spørsmål du kan stille til ulike virksomheter. 

Klage

• Om du mener kommunen har brutt Miljøinformasjonsloven kan du klage via kommunen til Fylkesmannen i Agder.

Formål

• Radon er en usynlig og luktfri gass, som dannes kontinuerlig i jordskorpa. Utendørs vil radonkonsentrasjonen normalt være lav, og helsefare oppstår først når gassen siver inn og oppkonsentreres i vårt innemiljø.
• Radon i inneluft øker risikoen for lungekreft. Risikoøkningen bestemmes av hvor lang tid man utsettes for radon og av hvor høyt radonnivået er.
• Det er enkelt å måle radon, og dersom radonnivåene skulle vise seg å være for høye, finnes det effektive radonreduserende tiltak.
• Vi har valgt å samarbeide med en leverandør for å forenkle arbeidet med kartlegging av radon i kommunen.
• Kommunen anbefaler alle huseiere til å få målt radonforekomstene i sine bygg. 

Hvordan?

• Vi anbefaler alle til å ta radonmålinger i eget hus.
• Du må selv bestille målepakke(r).
• Huseierne står fritt til å velge en annen leverandør enn Radonor. Målinger hos de fleste aktører koster mellom 400 og 500 kroner.
• Du finner en oversikt over øvrige leverandører av sporfilmer på nettsidene til Statens strålevern.  

Hva skjer?

• Når målingen din er analysert får du en målerapport tilbake.
• Resultatene blir også rapportert (anonymt) til kommunen (Miljørettet helsevern).
• Dette hjelper kommunen til å få oversikt over radonforholdene i kommunen og danner grunnlag for en offentlig rapport om radonrisikoen i ulike deler av kommunen.
• Miljørettet helsevern kan gi deg råd om hvilke tiltak du bør sette i verk om målingen viser høye verdier. 

Kommunale bygg

• I skoler, barnehager og utleieboliger som er omfattet av Strålevernforskriften stilles det bindende krav til radonnivåene.
• Når det gjelder andre bygninger anbefaler Statens strålevern at de skal ha så lave radonnivåer som praktisk mulig og innenfor anbefalte grenseverdier.
• Tiltaksgrense er 100 Bq/m3 og øvre grense 200 Bq/m3. 

Mer om radon og radonmålinger

• Best informasjon finner du på Statens strålevern sine nettsider.

Nasjonale mål for klima- og energiplanlegging i kommunene

Kommunene skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging.

Statlige planretninglinjer

Det er utarbeidet statlige planretningslinjene som skal

• sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp
• sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene
• sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp

Klima og energiplanlegging

Kommunene skal i sin kommuneplan eller i egen kommunedelplan innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i tråd med nasjonale retningslinjen.

Har du en nedgravd oljetank på eiendommen din? Fra 1.1.2020 ble det forbudt å bruke fyringsolje og parafin til oppvarming. Det er Stortinget som har vedtatt forbudet for å få ned utslippene av klimagasser.

Forbudet gjelder fyringsolje og parafin av fossil opprinnelse. Bioolje/biofyringsolje, biodiesel og bioparafin vil det fortsatt være lov å bruke. Gass er heller ikke omfattet av forbudet.

Hvis oljetanken ikke er i bruk bør du fjerne den.
På grunn av fare for oljelekkasjer og forurensning anbefaler kommunen at nedgravde oljetanker som ikke er i bruk fjernes. Dersom oljetanken ikke kan fjernes, må den sikres.

En oljetank har begrenset levetid, og de fleste ståltanker må skiftes etter maks 30 år. Glassfiber har lenger levetid, men det gjelder ikke for tilhørende rør og ledninger.
Lekkasjer fra gjennomrustede eller skadede oljetanker kan forurense både bolig, jordsmonn og grunnvann.

Dersom du eier en gammel oljetank som begynner å lekke risikerer du å bli erstatningsansvarlig. Du kan også få avkorting i forsikringen. Les mer på oljefri.no.

Slik fjerner eller sikrer du oljetanken:

1. Finn tanken, grav opp og rens. Vi anbefaler at du bruker et godkjent firma til tømming og rensing. Firmaet vil håndtere brennbart avfall på en sikker måte og sørge for at tanken er rengjort og gassfri ved levering til mottak. Se oljefri.no for aktuelle firma.
2. Hvis tanken ikke kan fjernes skal det dokumenteres at den er rengjort og forsvarlig sikret. Tanken skal rengjøres, fylles og påfyllingsrør må fjernes. Hvis du likevel velger å gjøre jobben selv må du være oppmerksom på at innholdet skal håndteres forskriftmessig og forsvarlig, og leveres til godkjent mottak. Tips til hvordan du kan dokumentere jobben finner du lenger nede.
3. Send melding til kommunen med dokumentasjon. Hvis du bruker et firma kan de besørge dokumentasjon og innsending.

Har du spørsmål?
Kontakt servicekontoret på tlf. 38 35 77 00.

Kvinesdal kommune gir nå støtte til ladepunkter for elbiler i boligsameier, velforeninger og bedrifter m.m. Hensikten er å legge til rette for at flere kan gå over fra bensin- og dieselbil til elbil. Dermed håper vi å få ned utslippene av klimagasser i Kvinesdal. 

Du kan lese mer om støtteordningen her.

Nå kan du få inntil 5 000 kroner i tilskudd for å rydde opp. Kommunestyret bevilget 60 000 kroner til ordningen i 2015, og vi har fortsatt litt penger igjen i potten.

Kommunen ønsker å motivere grunneiere og andre til å rydde opp og fjerne avfall på gamle, private søppelplasser, ofte kalt villfyllinger. Målet er å få bort skjemmede avfall og hindre forurensning.

Retningslinjer - tilskudd private søppelfyllinger

Søknadsskjema

Rapportskjema